Kristofer Janson, historiske romaner, Jens Munk og nordvestpassasjen
- "and so this journey begins, ... with a journey"
Introduksjon til det nye prosjektet
Man kan aldri ha for mange nyhetsbrev eller blogger, ikke sant? Jeg har alltid vært en “lesehest”, og interessert i nørdete ting, men det var stort sett teknologi-relatert, og samfunnet i de siste 100 årene, politikk og sosiologi etc. Men i de siste årene har jeg blitt mer og mer interessert i alt som er eldre – fra gamle antikken (eller ennå lenger tilbake), Romerrike, middelalderen, og mange forskjellige kulturutrykk – historie, litteratur, skuespill, poesi, opera, klassisk musikk…
Selv om jeg ofte savner litt tiden som akademiker, har det å gå over i privat næringsliv gitt meg en mye lengre tidshorisont. Nå kan jeg bestemme meg selv for å lære gammelgresk, og selv om et kanskje tar ti år, so what? Om ti år, så er jeg uansett ti å eldre. Om jeg begynner å lære nå, er jeg ti år eldre og kan gammelgresk! Så lenge prosessen er interessant, trenger jeg ikke å stresse over målet. Og det å forfølge en tråd inntil det absurde, er for meg en utrolig luksus og frihet.
Så ideen med denne bloggen/nyhetsbrevet er å dokumentere noen av de “kaninhullene” jeg dukker ned i, og alt det morsomme jeg finner, kanskje til inspirasjon og interesse for andre. Jeg er en stolt amatør, og i stedet for å skamme meg for det jeg ikke vet, bruker jeg det som en inspirasjon – tenk så mye spennende man kan finne ut! Og hvis jeg tar feil, er det bare å si i fra, jeg blir bare glad for tilbakemelding!
La oss hoppe i det.
Veien min til Kristofer Janson
Egentlig kunne hele min reise de siste fire-fem årene, fra et skjellsettende øyeblikk i Kreta (som jeg kanskje skal skrive om senere) bli beskrevet som et eneste langt kaninhull, eller en kaninhule med masse sideveier, blindveier, sirkler, som vider seg ut i et uendelig tre av spennende veier. Mange av de små “eventyrene” jeg beskriver, kommer av tidligere sammentreff og rekkefølger.
I dette tilfellet begynte det med at jeg postet på Twitter et spørsmål om studier som viste noen sammenheng mellom hvor mye klassisk kultur man lærer på skolen, og hvilken innvirkning det har på en nasjons kultur- og politiske liv. Alexandra Wilson (som har en bok ute straks) svarte at jeg burde lese “The Intellectual Life of the British Working Classes” av Jonathan Rose. Dette var en fantastisk bok som jeg har mye å si om, og som åpnet mange nye ganger i kaninhulen som jeg gleder meg til å gå ned…
Men etter at jeg var ferdig med den, lurte jeg på om det fantes noe liknende på norsk, og jeg kom over en MA-oppgave skrevet av Robert Haugen, “Lesende håndverkere”, om utlån ved et fagforeningsbibliotek i Christiania rundt århundreskiftet 18-1900. Mye interessant der, men spesielt bet jeg meg fast i en tabell som han gjentrykte over de mest populære forfatterne og bøkene basert på en avstemning i tidsskriftet Kringsjaa i 1894.
Mange av navnene kjenner jeg jo igjen, og selv om jeg ikke har lest alle. Men det første navnet jeg stusset ved, var K. Janson. Etter litt søking, fant jeg ut at dette handlet om Kristofer Janson, en mann med et meget interessant liv.
Han skrev på det nye landsmålet, den første etter Vinje og Ivar Aasen til å gjøre det, en stor litterær produksjon. Han dro til Amerika og var prest for et norsk samfunn der, og hadde blant annet besøk av Hamsun. Senere opprettet han et unitarisk kirkesamfunn i Oslo.
Fraa Dansketidi
Boka som ble nevnt som hans viktigste produksjon er en historisk roman over Norge på 1500-tallet som hovedsaklig utspiller seg i Lom, men også Trondheim, Hamarkaupangen (såvidt) og København. Den kan kjøpes for 50 kr fra et historielag, finnes som scan, og som fjernlån (slik jeg leste den - fjernlånsordningen i Norge er helt fantastisk, og hvis du ikke har prøvd ennå, så prøv! Sjekk Bibsøk).
Kort fortalt syntes jeg boka var helt fantastisk og anbefaler den varmt! Den har en språkform som man må bli litt vant til, men som jeg ble veldig glad i, og ikke hadde noe problem med å lese. Det er et veldig lyrisk språk, med rik skildring av forskjellige karakterer og natur, ganske romantisk med innslag av ridderroman. Heltemot, ære og dyd, svik og tilgivelse… Denne ble jo skrevet på i den nasjonalromantiske og nasjonalbyggende mot slutten av 1800-tallet, og man ser klart hvordan det norske og den norske bonden blir framstilt som kontrast mot danskene, både de brutale og egosistiske lederne, og den underkuede “trell-like” danske bondestanden.
Et annet element som var interessant for meg, var konflikten mellom den gamle og den nye “trui” etter reformasjonen, hvordan kirken ble strippet for kirkesølv og gudebilder (sølvet ble sendt til Danmark) og den nye troen ble påtvunget folk. I boka er katolikkene helter, det er avsatte kanniker i Trondheim, og en lokal gutt som har reist ut, og kommer tilbake som jesuitt med hemmelig oppdrag.
Her skal det sies at boka ble slaktet i en lang anmeldelse i Morgenbladet 1875, der det særlig ble pekt på at den historiske framstillingen var særs mangelfull og misvisende. Og etter den lille researchen jeg selv har gjort, så stemmer nok dette. Samtidig kan jeg godt leve med det - man kan tenke seg dette som en slags fantasi-roman eller en “it could have been”, og samtidig gjorde det meg veldig nysgjerrig på for eksempel hvordan reformasjonen ble motatt av “vanlige folk”, som åpner nye stier i kaninhullet…
Stykket da jesuittmunken kommer tilbake:
Svenskene innvaderer, Erik Munk kaster dem ut, men hva med sønnen hans?
En av de historiske hendelsene som boka forteller om, og som er basert på virkeligheten, er da svenskene invaderer Trondheim under 7-års krigen i 1563. Erik Munk, en dansk lensherre organiserer en styrke som seiler fra Bergen for å ta tilbake Trondheim.
Jeg ble nysgjerrig på dette (jeg visste ærlig talt ingenting om 7-års krigen før dette), og leste litt om Erik Munk, som var en mildt sagt spesiell person. Bare overskriftene fra Wikipedia: “Lensherre og bondeplager, Heksejeger, Aksjon ved Nordkapp, Erik Munks fall” som ender med at han tar livet av seg i et tårnfengsel i Danmark.
Denne Erik hadde også en sønn som het Jens Munk, som levde et utrolig liv. Uekte sønn av en mann som døde i vanry, kom han tilbake til København som 19-åring, da hadde han allerede rukket å forlise etter å ha blitt angrepet av pirater, jobbe fire år som hjelpemann i Brasil og utføre et vågemot for å redde en nederlandsk flåte fra å bli bordet. Senere drar han på flere farefulle oppdrag mot Novaja Semlja for å finne nordøstpassasjen, først privat og så med kongelig støtte, før han på sin siste tur dør ved Hudson-bay på jakt etter nordvestpassasjen.
Om dette spennende livet har Thorkild Hansen skrevet en helt fantastisk bok. Thorkild Hansen, en for meg ukjent dansk forfatter, har visst skrevet flere historiske romaner, og er absolutt noen jeg vil lese mer av. Han vever på en fantastisk måte sammen kilder om livet til Jens Munk med rikt materiale om livet i København og koloniene, de historiske begivenhetene i Europa på denne tiden og livet til sjøs.
Boka er oversatt til norsk og fås som fjernlån. Tydeligvis er det også en nyere norsk bok om samme mann som jeg ikke har lest.
Ettersom jeg leser om disse reisene, må jeg stadig ty til kart og litt AI-spørsmål, fordi jeg har så liten historisk eller geografisk kontekst om nordhandelen med Russland, nordvestpassasjen etc. Jeg leste om hvordan Arkhangelsk var en viktig russisk havn for handel i denne perioden, og lurte på hvorfor - og fikk mye interessante detaljer. Jeg så også en interessant video om Arkhangelsk som snakket en del om historien.
Jeg hadde også en diskusjon om annen historisk litteratur, som jeg har tenkt å utforske nærmere. Samt brukte en del tid på å se på kartet for å forstå hvor viktig strategisk de to “passasjene” – nordvest nord for det amerikanske kontinent (Canada) og nordøst, nord for Russland, begge passasjene går gjennom Beringstredet og ned til Asia.
Foreløpig avslutning
Det var litt av noen hopp. Og fortsatt er det mange tråder åpne som jeg har tenkt å ta opp igjen senere:
Jeg er fortsatt veldig interessert i historie om hvordan “vanlige folk” har tilnærmet seg klassisk litteratur gjennom tidene. Jeg holder på (sakte) med en fransk bok om arbeiderklassekultur og høykultur.
Jeg har tenkt å lese mer av Kristofer Janson. Jeg har nettopp lest ferdig en veldig fin novellesamling kalt “Mangeslags kiærlighed”, og har også en historisk roman om 1814 på bokhylla.
Nordisk historie kommer jeg garantert til å fortsette å utforske.
Og jeg har nå fått en ny interesse for det nordlige Russland, og kanskje jeg prøver å lese en av bøkene jeg lenket til over (annen historisk litteratur).
Var det noe her som du syntes var spennende? Noen røde tråder du vil følge opp, eller bidra med? Noe som var feil, eller noe som var riktig? Hadde vært veldig hyggelig å høre fra deg - bare svar på denne eposten, så får jeg det!